Lovforslaget

Hva er problemet

Kalender

Lage barn

Adopsjon

Trygdekontoret

Lenker

Om foreningen

Forskning

Aktuelt .....

Artikler/kronikker

"Hverdagskluss"

Adopsjonskluss

Politikk

 

 

Forsiden

   ADOPSJON

Endringen i adopsjonsloven som gav adgang til stebarnsadopsjon for personer i registrert partnerskap, trådte i kraft 1. januar 2002. Det følger av forarbeidene til loven at formålet var å gi også de barn som bor sammen med en av sine foreldre og dennes registrerte partner i en stabil familierelasjon, den juridiske sikkerheten en stebarnsadopsjon innebærer. Av Ot.prp. nr. 71 (2000-2001) Om lov om endringer i lov 28. februar 1966 om adopsjon og i lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap, går følgende frem: "Innføringen av en bestemmelse om stebarnsadopsjon for personer som har inngått partnerskap, medfører en utvidelse i forhold til hvem som i dag kan adoptere stebarnet sitt. De strenge kriteriene for stebarnsadopsjon, så som for eksempel hensynet til barnets beste og lovens bestemmelser om samtykke og uttalerett, vil imidlertid være uendret."

Den ene partner i et registrert partnerskap kan altså med samtykke fra den andre partner adoptere dennes barn, med mindre barnet er et adoptivbarn som opprinnelig kommer fra en fremmed stat som ikke tillater slik adopsjon, jf. adopsjonsloven § 5 a. Det er et absolutt krav at søkeren må være gift eller leve i et registrert partnerskap med barnets mor eller far.

Selv i de tilfeller biologisk forelder samtykker til adopsjonen, skal adopsjonsmyndigheten foreta en selvstendig vurdering av hvorvidt en adopsjon vil bli til beste for barnet. Adopsjon innebærer en gjennomgripende endring i barnets familierettslige status, og i de fleste tilfelle er adopsjon ikke nødvendig for å sikre barnet et godt og harmonisk hjem sammen med biologisk forelder og steforelder. Barnet kan for eksempel også langt på vei sikres juridisk gjennom de voksnes opprettelse av testament eller viljeserklæring der foreldre gir uttrykk for hvem de ønsker skal ha foreldreansvaret dersom de dør.

Det vil på denne bakgrunn som regel ikke medføre noen ulempe for barnet at adopsjonen utsettes til det blir over 12 år og selv skal samtykke for at adopsjonen kan gjennomføres. Når barnet er 12 år vil barnet ved å nekte å gi samtykke, selv ha mulighet for å hindre en adopsjon. Når særlige grunner taler for det kan det likevel gis bevilling til adopsjon når barnet er under 12 år.

Ved stebarnsadopsjon, må myndighetene, så langt det er mulig, ha visshet for at forholdet mellom søker og ektefelle eller partner har vist sin stabilitet. Et dokumentert samboerforhold forut for ekteskaps- eller partnerskapsinngåelsen kan i denne sammenheng tillegges vekt. Det understrekes at et ekteskap eller registrert partnerskap som for eksempel har vart i to år slik kravet er ved utenlandsadopsjon, i det enkelte tilfelle vil kunne være for kortvarig. Det avgjørende for vurderingen vil alltid være om adopsjonen samlet sett vil bli til barnets beste.

Farskap skal så langt råd er, være fastsatt før adopsjon kan foretas. Barneloven § 5 fastslår at det offentlige har et ansvar for å få fastsatt farskap. Denne oppgaven er lagt til bidragsfogden og fylkestrygdekontoret. Verserer det sak om farskap til barnet, skal bevilling ikke gis før farskapssaken er endelig avsluttet, slik at begge foreldrenes syn på adopsjonssøknaden kan innhentes. Det er også viktig at barnets familiemessige identitet blir fastslått før adopsjonsbevilling gis, slik at barnet fra fylte 18 år kan få kunnskap om hvem de biologiske foreldre er, jf. adopsjonsloven § 12 annet ledd. Også FNs konvensjon om barnets rettigheter har bestemmelser i artikkel 7 om at barn har rett til å kjenne sine foreldre. I de tilfellene der det av ulike årsaker ikke har vært mulig å fastsette farskapet, skal adopsjonsmyndigheten foreta en vurdering av hvorvidt adopsjon vil bli til barnets beste. Det skal i denne forbindelse legges vekt på om barnet lever i en stabil familierelasjon i forhold til den som søker om stebarnsadopsjon. Forholdet mellom barnet og steforelder bør derfor ha vart i noe tid slik at det er mulig å vurdere tilknytningen dem imellom, og om adopsjonen vil kunne sies å bli til barnets beste. Det skal også legges vekt på om barnet har et sterkt behov for rettslig tilhørighet til søker.

Enklere regler for stebarnsadopsjon

Slik går du fram