Foreningen for partnerskapsbarn

Fordommer og manglende kunnskap:

Jeg var hos gynekolog på gynekologiske poliklinikk i Bærum etter en spontan abort. Jeg ønsker i den sammenheng å fortelle litt om hvordan min partner og jeg ble møtt av helsepersonellet ved avdelingen.

Min kone og jeg ventet barn, gravid i 6. uke og opplevde en spontanabort natten før vi reiste inn på sykehuset. Min allmenntilstand var dårlig og min kone ringte sykehuset i håp om å få komme ned. Etter å ha bli sendt frem og tilbake mellom alle avdelingene på kvinneklinikken fikk hun snakke med en hyggelig og imøtekommende kvinnelig sykepleier på gyn. pol. som ordnet time for oss. Min kone omtalte meg under samtalen med henne som sin partner. Noe som tydelig gjorde sykepleieren usikker og hun responderte med å omtale meg som ”samboer”. Vi gikk likevel ut i fra at hun forsto vår livssituasjon.

Da vi så ankom sykehuset møtte vi gynekologen og den samme sykepleieren. Gynekologen håndhilste på meg. Kikket rart bort på min kone og spurte om hun også skulle være med. Hun sa at vi var et par. Legen hilste da motvillig på henne. Inne hos legen satt vi oss begge ned, og holdt hverandre i hendene. Legen henvendte seg til tross for dette til meg gjennom hele samtalen og behandlet min kone som om hun ikke eksisterte. Min kone som på det tidspunkt var ganske lei seg, følte seg ikke særlig godt ivaretatt. Når det kom til den gynekologiske undersøkelsen og min kone ville stå ved siden av meg, fikk hun et rart blikk av sykepleieren. Hun måtte da på nytt presisere at vi var gift og at vi så på det aborterte fosteret som vårt barn. Da først skjønte sykepleieren det og var behjelpelig. Derimot legen som hørte samtalen fortsatte som før. Etter å ha konstantere at det hadde foregått en spontanabort henvendte han seg til meg, og ikke en gang da min kone som gråt.

Samtalen etter undersøkelsen fortsatte likedan. Vi hadde noen spørsmål om årsaker til spontanabort og hvor lenge vi burde vente til neste gang vi prøvde osv. Legen brukte hele tiden ord som ”barnefaren” og ”samleie”, på tross av at jeg satt der sammen med min kone.

Dagen man virkelig kunne ønske man slapp og utrede ut om sin livssituasjon i detalj for å bli møtt med respekt og forståelse var på en dag som denne.

Vi fikk oss en sjokkopplevelse i går (12.05.2005) da min partner var på passkontoret med sin biologiske sønn og fikk beskjed om at hun sto oppført som barnløs. Min stebarnsadopsjon gikk igjennom 1. april 2004, og det viser seg nå at fra det tidspunkt har vår sønn fortsatt bare hatt en registrert mor, nemlig meg. Flott, ikke sant... Etter en rundt i dag fra vårt lokale folkeregister og derfra til Oslo folkeregister har det blitt rettet opp i systemet for oss slik at biologisk mor nå står som mor og jeg som far - riktignok ikke en helt optimal løsning, men tross alt til å leve med. Da papirene våre omsider var i orden i Folkeregisteret - og biologisk mor igjen var blitt mor og jeg var blitt far - gikk turen tilbake til passkontoret i Lillestrøm for å få pass til vår 4 åring. Der viste det seg å være umulig å føre inn dataene våre riktig i systemet. Når mitt navn ble ført inn falt automatisk biologisk mors navn ut. Men omsider fant de
en løsning på problemet. Jeg ble ført opp som utenlandsk statsborger for at mitt personnummer skulle bli akseptert i fars rubrikk. I løpet av en snau uke har jeg dermed både blitt far og utenlandsk statsborger - ikke verst!!?!!

Vi var og fikk pass til vår sønn Nicolai. I og med adopsjonen ikke er ferdig behandlet, er biologisk mor fremdeles aleneforeldre. Greit nok, men....hun kunne heller ikke krysse av for at hun var partner. Det var ikke blant alternativene. Forsøkte da å krysse av at hun var gift med meg, men mitt fødselsnummer ble ikke akseptert (pga. kvinne kunne ikke stå som far). Forsøkte da å krysse av samboer, men det gikk heller ikke. Så hun måtte stå som ugift.

Mitt navn ble oppgitt på alle skjemaer i "far-feltet" på sykehuset. Vi strøk ut "far" og skrev "medmor". Siden fikk jeg brev fra trygdekontoret om at jeg hadde fått tilkjent barnetrygd.

Vi ringte også trygdekontoret for å få en forklaring, og fikk vite at det på ingen måte var en feil. Siden jeg nå har omsorg for et barn er jeg berettiget til barnetrygd. Selv om det jo da egentlig var hyggelig å få denne anerkjennelse av omveie ønsket vi imidlertid å endre det slik at barnetrygden gikk til Kristin, da det jo var henne som var hjemme med datteren vår og var gått ned i lønn osv.

Også hos oss ble det litt fnising da medmor fikk brev ca 4-5 uker etter fødselen at hun var tilkjent barnetrygd for hennes barn. Jeg (biomor) har ikke fått brev om noen ting som helst.
For sikkerhetsskyld ringte jeg Trygdekontoret for å sjekke at vi ikke kom på noen svindlerliste ved å ikke oppgi feil. Der er de kjempesøte, og mente at hvis dette var ok for oss var det absolutt ok for dem selv om vår stebarnsadopsjonsprosess ikke er påbegynt ennå.

Visstnok har trygdekontoret fått dette fra Oslo Folkeregisteret, hvor hun er oppgitt som mor fordi jordmødrene på klinikken systematisk skrev hennes navn inn i "far"-felt der hvor slike skjemaer forelå. Så hos oss får jeg bare bidragsforskuddet, og medmor barnetrygd.

Da vi fikk barnetrygd for vår første for snart fire år siden (født av meg) fikk min partner barnetrygden utbetalt. Etter diverse runder med Rikstrygdeverket og folkeregisteret fikk vi den forklaringen at når man legger inn registrerte partnere i datasystemet, så legger de inn den eldste som "mann", og dermed går barntrygden til den som er yngst i forholdet (fordi barnetrygden alltid skal utbetales til mor hvis mor har omsorgen). Vet ikke om dette er korrekt, men da nestemann ble født av min partner(som er yngst av oss), gikk barnetrygden til henne (som var riktig).

Jeg hadde skrevet til trygdekontoret for å undersøke mulighetene for å få ordning med tidskonto slik at min partner og jeg kunne dele permisjonen. I tillegg hadde jeg noen spørsmål rundt arbeid i permisjonstiden. Det skriftlige svaret vi fikk var såpass svada-preget, proppfult av sitater fra lover og forskrifter og uten en eneste skjønnsmessig vurdering, at jeg så meg nødt til å ringe for å få oppklart noen av de mest uforståelige avsnittene. Trygdekontorets saksbehandler opplyste meg da pr. telefon - selvsagt i tillegg til mye annet - at sånne som meg ikke burde få barn og at lovverket aldri ville bli endret til vår fordel. Av mer saklig karakter, fikk jeg også beskjed om at vi ikke trengte å søke tidskonto engang, for det ville vi ikke få uansett. PS. Etter en skriftlig klage - ikke på innholdet i brevet, men på oppførselen - fikk vi ny saksbehandler på trygdekontoret. Men tidskonto - tja - det sa trygdesjefen at vi jo selvsagt kunne søke, men at vi ville få avslag.....


Forsiden	Fordommer og manglende kunnskap: Jeg var hos gynekolog på gynekologiske poliklinikk i Bærum etter en spontan abort. Jeg ønsker i den sammenheng å fortelle litt om hvordan min partner og jeg ble møtt av helsepersonellet ved avdelingen. Min kone og jeg ventet barn, gravid i 6. uke og opplevde en spontanabort natten før vi reiste inn på sykehuset. Min allmenntilstand var dårlig og min kone ringte sykehuset i håp om å få komme ned. Etter å ha bli sendt frem og tilbake mellom alle avdelingene på kvinneklinikken fikk hun snakke med en hyggelig og imøtekommende kvinnelig sykepleier på gyn. pol. som ordnet time for oss. Min kone omtalte meg under samtalen med henne som sin partner. Noe som tydelig gjorde sykepleieren usikker og hun responderte med å omtale meg som ”samboer”. Vi gikk likevel ut i fra at hun forsto vår livssituasjon. Da vi så ankom sykehuset møtte vi gynekologen og den samme sykepleieren. Gynekologen håndhilste på meg. Kikket rart bort på min kone og spurte om hun også skulle være med. Hun sa at vi var et par. Legen hilste da motvillig på henne. Inne hos legen satt vi oss begge ned, og holdt hverandre i hendene. Legen henvendte seg til tross for dette til meg gjennom hele samtalen og behandlet min kone som om hun ikke eksisterte. Min kone som på det tidspunkt var ganske lei seg, følte seg ikke særlig godt ivaretatt. Når det kom til den gynekologiske undersøkelsen og min kone ville stå ved siden av meg, fikk hun et rart blikk av sykepleieren. Hun måtte da på nytt presisere at vi var gift og at vi så på det aborterte fosteret som vårt barn. Da først skjønte sykepleieren det og var behjelpelig. Derimot legen som hørte samtalen fortsatte som før. Etter å ha konstantere at det hadde foregått en spontanabort henvendte han seg til meg, og ikke en gang da min kone som gråt. Samtalen etter undersøkelsen fortsatte likedan. Vi hadde noen spørsmål om årsaker til spontanabort og hvor lenge vi burde vente til neste gang vi prøvde osv. Legen brukte hele tiden ord som ”barnefaren” og ”samleie”, på tross av at jeg satt der sammen med min kone. Dagen man virkelig kunne ønske man slapp og utrede ut om sin livssituasjon i detalj for å bli møtt med respekt og forståelse var på en dag som denne. OM PASS TIL BARN: Vi fikk oss en sjokkopplevelse i går (12.05.2005) da min partner var på passkontoret med sin biologiske sønn og fikk beskjed om at hun sto oppført som barnløs. Min stebarnsadopsjon gikk igjennom 1. april 2004, og det viser seg nå at fra det tidspunkt har vår sønn fortsatt bare hatt en registrert mor, nemlig meg. Flott, ikke sant... Etter en rundt i dag fra vårt lokale folkeregister og derfra til Oslo folkeregister har det blitt rettet opp i systemet for oss slik at biologisk mor nå står som mor og jeg som far - riktignok ikke en helt optimal løsning, men tross alt til å leve med. Da papirene våre omsider var i orden i Folkeregisteret - og biologisk mor igjen var blitt mor og jeg var blitt far - gikk turen tilbake til passkontoret i Lillestrøm for å få pass til vår 4 åring. Der viste det seg å være umulig å føre inn dataene våre riktig i systemet. Når mitt navn ble ført inn falt automatisk biologisk mors navn ut. Men omsider fant de en løsning på problemet. Jeg ble ført opp som utenlandsk statsborger for at mitt personnummer skulle bli akseptert i fars rubrikk. I løpet av en snau uke har jeg dermed både blitt far og utenlandsk statsborger - ikke verst!!?!! Vi var og fikk pass til vår sønn Nicolai. I og med adopsjonen ikke er ferdig behandlet, er biologisk mor fremdeles aleneforeldre. Greit nok, men....hun kunne heller ikke krysse av for at hun var partner. Det var ikke blant alternativene. Forsøkte da å krysse av at hun var gift med meg, men mitt fødselsnummer ble ikke akseptert (pga. kvinne kunne ikke stå som far). Forsøkte da å krysse av samboer, men det gikk heller ikke. Så hun måtte stå som ugift. OM BARNETRYGD: Mitt navn ble oppgitt på alle skjemaer i "far-feltet" på sykehuset. Vi strøk ut "far" og skrev "medmor". Siden fikk jeg brev fra trygdekontoret om at jeg hadde fått tilkjent barnetrygd. Vi ringte også trygdekontoret for å få en forklaring, og fikk vite at det på ingen måte var en feil. Siden jeg nå har omsorg for et barn er jeg berettiget til barnetrygd. Selv om det jo da egentlig var hyggelig å få denne anerkjennelse av omveie ønsket vi imidlertid å endre det slik at barnetrygden gikk til Kristin, da det jo var henne som var hjemme med datteren vår og var gått ned i lønn osv. Også hos oss ble det litt fnising da medmor fikk brev ca 4-5 uker etter fødselen at hun var tilkjent barnetrygd for hennes barn. Jeg (biomor) har ikke fått brev om noen ting som helst. For sikkerhetsskyld ringte jeg Trygdekontoret for å sjekke at vi ikke kom på noen svindlerliste ved å ikke oppgi feil. Der er de kjempesøte, og mente at hvis dette var ok for oss var det absolutt ok for dem selv om vår stebarnsadopsjonsprosess ikke er påbegynt ennå. Visstnok har trygdekontoret fått dette fra Oslo Folkeregisteret, hvor hun er oppgitt som mor fordi jordmødrene på klinikken systematisk skrev hennes navn inn i "far"-felt der hvor slike skjemaer forelå. Så hos oss får jeg bare bidragsforskuddet, og medmor barnetrygd. Da vi fikk barnetrygd for vår første for snart fire år siden (født av meg) fikk min partner barnetrygden utbetalt. Etter diverse runder med Rikstrygdeverket og folkeregisteret fikk vi den forklaringen at når man legger inn registrerte partnere i datasystemet, så legger de inn den eldste som "mann", og dermed går barntrygden til den som er yngst i forholdet (fordi barnetrygden alltid skal utbetales til mor hvis mor har omsorgen). Vet ikke om dette er korrekt, men da nestemann ble født av min partner(som er yngst av oss), gikk barnetrygden til henne (som var riktig). I MØTE MED TRYGDEKONTORET: Jeg hadde skrevet til trygdekontoret for å undersøke mulighetene for å få ordning med tidskonto slik at min partner og jeg kunne dele permisjonen. I tillegg hadde jeg noen spørsmål rundt arbeid i permisjonstiden. Det skriftlige svaret vi fikk var såpass svada-preget, proppfult av sitater fra lover og forskrifter og uten en eneste skjønnsmessig vurdering, at jeg så meg nødt til å ringe for å få oppklart noen av de mest uforståelige avsnittene. Trygdekontorets saksbehandler opplyste meg da pr. telefon - selvsagt i tillegg til mye annet - at sånne som meg ikke burde få barn og at lovverket aldri ville bli endret til vår fordel. Av mer saklig karakter, fikk jeg også beskjed om at vi ikke trengte å søke tidskonto engang, for det ville vi ikke få uansett. PS. Etter en skriftlig klage - ikke på innholdet i brevet, men på oppførselen - fikk vi ny saksbehandler på trygdekontoret. Men tidskonto - tja - det sa trygdesjefen at vi jo selvsagt kunne søke, men at vi ville få avslag.....