Lovforslaget

Hva er problemet

Kalender

Lage barn

Adopsjon

Trygdekontoret

Lenker

Om foreningen

Forskning

Aktuelt

Historier

"Hverdagskluss"

Adopsjonskluss

Politikk

 

 

Forsiden

 

 

 

 

 

 

Hit Counter

SØKNAD OM  ADOPSJON

Endringer i retningslinjene Q-1045 om saksbehandling ved søknad innenlands- og utenlandsadopsjon og særlig om skjønnsutøvelse ved innenlandsadopsjon - stebarnsadopsjon i registrert partnerskap

 

"Hvilket Regionkontor tilhører jeg - og hvor sender jeg søknaden? "

Region Øst

Region Sør

Region Vest

Region Midt-Norge

Region Nord

 

 

Søknaden - standardskjema - med følgende vedlegg:                    

  • Helseerklæring fra lege - ikke eldre enn 6 mnd

  • Egenerklæring -  ikke eldre enn 6 mnd

  • Samtykke fra barnets biologiske mor

  •  Uttømmende politiattest for søkeren - ikke eldre enn 6 mnd

  •  Likningsattest

  • Bostedsattest fra folkeregisteret eller annen offentlig myndighet der partnerskapet har vart kortere enn 2 år

  • Egenerklæring fra barnet ved søknad om adopsjon ( når barnet er 12 år eller eldre

  • Utskrift fra folkeregisteret om statsborgerskap og foreldreansvar

 

*****************

Diverse dokumenter som kan være av interesse:

Adopsjonsloven

Retningslinjer for saksbehandling ved adopsjonssøknader og særlig om skjønnsutøveøse ved innenlandsadopsjon

Stebarnsadopsjon

Rettsvirkning av adopsjon

Forarbeider til loven: Ot.prp. nr. 71 (2000-2001):Om lov om endringer i lov 28. februar 1986 nr. 8 om adopsjon og i lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap

 

Dokumentasjon og saksgang

Søker(ne) har selv plikt til å dokumentere de forhold som er av betydning for søknaden, og behandlende instans er forpliktet til å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig.

For søknader som er sendt inn etter 1. januar 2004 er behandlende instans ett av Bufetats fem regionkontorer.

Familieforholdene og bakgrunnen for søknaden kan være komplekse, og partene kan være uenige. Disse forhold kan bidra til at saksbehandlingstiden trekker ut, og at den på forhånd kan være vanskelig å anslå.

Biologiske foreldre partner i en adopsjonssak
Biologiske foreldre vil alltid, og uavhengig av om de har foreldreansvar for barnet eller om den som søkes adoptert er voksen, være parter i en adopsjonssak, og skal derfor gis anledning til å uttale seg i saken. De har også, med enkelte begrensninger, rett til innsyn i sakens dokumenter, og de har klageadgang.

Som hovedregel bør søker(ne) utredes av barneverntjenesten i sin hjemkommune i form av en sosialrapport med tilråding. I noen saker (som stebarnadopsjon) bes barneverntjenesten om hjelp til å innhente flere opplysninger og gi en uttalelse i saken. Hva som kreves av dokumentasjon og utredning vil avhenge både av bakgrunn for søknaden og den konkrete saken.

Barnets samtykke og rett til å uttale seg
Den som er under 18 år, kan ikke adopteres uten samtykke fra den som har foreldreansvaret, og den som er over 12 år og søkes adoptert, må selv samtykke i adopsjonen. Barn under 12 år og ned til 6 - 7 års alder skal også høres før saken avgjøres. Som regel bes barneverntjenesten i hjemkommunen til søker(ne) om bistand til å snakke med barnet og veilede barnet i spørsmålet om adopsjon, både der barnet er under 12 år og for eventuelt å innhente barnets samtykke. Samtalen med barnet kan imidlertid også skje hos annen offentlig myndighet eller fagperson som har god kunnskap om adopsjon.

Hva skal utredes ved en søknad om adopsjon ?

*****************

HVA HVIS....?
Hva hvis du ikke får noe svar - eller fremdriften av saken er langsom - eller svaret tar uforholdsmessig lang tid ... eller du opplever å bli behandlet på en hensynsløs, krenkende eller annen belastende.......

 Sivilombudsmannen - Stortingets ombudsmann for forvaltningen

Sivilombudsmannen kan undersøke de fleste typer saker og forhold som offentlige myndigheter har behandlet og avgjort. Statens, fylkeskommunenes og kommunenes forvaltning hører således til Sivilombudsmannens arbeidsområde. Klager kan rettes både mot myndighetsorganer (forvaltningsorganer) og mot tjenestemenn eller andre som handler i forvaltningens tjeneste.

En klage til ombudsmannen må gjelde noe som kan anses for en urett mot den som klager. Det vil være tilfellet når klagen går ut på at en forvaltningsavgjørelse er uriktig, eller at en sak har vært behandlet på en uriktig eller uforsvarlig måte av myndighetene. Den som mener at forvaltningen har opptrådt på en hensynsløs, krenkende eller annen belastende måte, kan klage på det. Det kan også klages på at forvaltningen lar være å svare på forespørsler eller ikke handler i en sak.

Klagebehandlingen hos Sivilombudsmannen er gratis.

Den som klager til Sivilombudsmannen, henstiller til ombudsmannen å undersøke en sak eller et forvaltningsforhold og i tilfelle å si sin mening om det som kommer ut av undersøkelsene. Ingen kan kreve å få sin klage behandlet av ombudsmannen. Ombudsmannen kan heller ikke omgjøre forvaltningsavgjørelser.

Mer info her